Elephants never forget

Jeg kan vel sammenlignes med dyret på den måten. Er det en ting som er vanskelig med meg, så er det at jeg aldri glemmer, og da tenker jeg selvfølgelig på de tingene jeg BØR glemme her i livet.

Helgen var helt grei, den kan vel oppsumeres i dårlige beslutninger fra min side. I det siste har jeg bare hatt lyst på det jeg ikke kan få.

Du vet at når han flørter med andre jenter foran deg, fins det ingen respekt for deg.

– Det er på tide å knype igjen sier hun, den beste jenten på jord, eletrikeren.

Jeg vet enda ikke om hun har så rett i det. Spørs veldig på situasjonen i grunn. Min godeste frøkenknuts skal ta meg inn som elev. Kanskje hun kan banke litt vett inn i hodet mitt om menn. God knows she can handle them 😉

Jeg er i et skall.

Tiden flyr og jeg sitter i klassen mens foreleseren flittig kommenterer tekstene våre. En etter en blir vi satt i ilden. Min tekst var så som så, men jeg likte den, og kanskje aller best :p

I mellomtiden trasker jeg ut på toalettet for å skildre tankene vekk fra foreleserens stemme, som for etter min mening, kunne vært dempet et par hakk. Når jeg sitter på toalettet ser jeg fårepølsen som har lagt under bossspannet siden forrige uke, og det skremmer meg litt at vaskedamen ikke har tatt den. Hun vasker hver dag, jeg ser henne ofte. En god jobb gjør hun tydeligvis ikke. For fårepølsen ligger stadig på samme plass…

LIFE IS REGULAR.

Med andre ord kjedelig. Men det er ikke så gale i grunn.. Av og til må man ha det kjedelig for å virkelig sette pris på de gøye tingene.

Noe jeg har lagt merke til er at jeg har krøpet inn i skallet mitt igjen. Jeg vet med meg selv at det er en stund til jeg kommer ut igjen.

When did I become this person?

Hverdagen min består av altfor vanlige ting. Skole, jobb og trening.

Hjemme sitter vi, frøken v og jeg. Vi ser en del friends for å si det slik. Jeg prøver å få dagene til å gå fort. Men uansett hva jeg gjør, klarer jeg ikke å slippe unna tankene mine. De er der bare. Om dagen, og aller mest om natten. Jeg legger meg tidlig, men sovner så altfor sent. Sengen har blitt et sted der action ikke eksisterer. Det liker jeg så absolutt ikke.

Det er lenge siden jeg har vært så i kontakt med mitt indre. Er fortsatt usikker på om jeg virkelig liker det.

For tiden kan alt oppsumeres i et ord…. VANLIG. Det er noe jeg ikke liker.

Something has to change

– Jeg har nødt å fortelle deg noe og du kommer ikke til å like det.

Slik begynte den altfor lange helgen min. Vi sitter og nyter øl etter øl. Vi har det gøy og plutselig kommer den setningen jeg egentlig har ventet på.

– Han er en ræv, sier knuts.

Jeg har selv visst det innerst inne, men det er no den drømmeren i meg som visstnok aldri vil gi opp. Sakte men sikkert kjenner jeg at jeg mygler litt på han. Men bare litt.

Fredagen kommer og en ny kveld med alkohol venter. Jeg skyver følelsene mine langt bak og det går egentlig veldig bra. Helt til man får slibrige tekstmeldinger. Jeg kjenner på meg selv at jeg aller helst bare vil gjøre det en siste gang, men let´s face it, det hadde gjort ting mye verre.

Lørdagen ble også feiret med gode gamle venner som jeg ikke ser så veldig ofte. Det var kjempekoselig. Bursdagsbarnet fikk fine gaver og var storfornøyd, så da er min jobb gjort 😉

Søndagen er her og nå sitter jeg og tenker stille for meg selv at noe må forandre seg.

Å jobbe seg oppover i høyden

Da jeg var yngre, i tenårene, pleide min mor å si

– Du må komme deg opp i høyden.

Dette var fordi jeg alltid gikk med lave hæler. Ja, ikke spør meg hvorfor. Jeg tok det hvertfall til meg og begynte sakte med sikkert å gå med høye hæler. I dag, når jeg virkelig har en stor forkjærlighet for sko, sikler jeg etter høye hæler. Høye hæler som ikke egentlig kan bli brukt her i Bergen. Killler heals som de også blir kalt. Jeg vil ha dem alle. Studenten i meg sier at jeg bare kan glemme det, men siden jeg kjenner meg selv så godt, hører jeg mye heller på drømmeren i meg 🙂

Tanken er litt rar i grunn, at en sko kan få et menneske til å føle seg så mye bedre..

If only I could buy them.

Jeg har fortalt min kjære mutter at jeg endelig klarer å gå fint, hvertfall tror jeg selv, i høye hæler.

Nå klager hun på at de er for høye. Vet du, jeg forstår virkelig litt av det mannfolk forteller om at kvinner er vanskelige mennesker. Vanskelige å forstå seg på. Men nok om det.

Ønskelisten til jul har jeg allerede klistret på kjøleskapsdøren hos mor og far. Jeg må nok bidra litt jeg også. Men det er hvertfall disse skjønnhetene jeg så lenge har tenkt og siklet på.

Siden jeg ikke har noe mannfolk å sikle på i skrivende stund, så får disse holde 😉

I know what I have to do

– Du kan ikke utsette deg selv for dette, forteller hun, med en veldig klar og altfor ærlig tone.

Det får frem tenkeren i meg, skal man virkelig bare gi opp før noe egentlig har begynt? Jeg er ikke naiv til vanlig, men det er vanskelig å se det selv.  Derfor er det så nydelig å ha venninner som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv..  Frøken V sa det før jeg visste det selv.

– du kommer til å bli betatt, jeg bare vet det.  

Føler meg ganske dum siden jeg overhodet egentlig ikke kjenner personen, men det er så lett å bli sjarmert når man minst forventer det.

Nå må jeg bare jobbe med meg selv for å finne den gode følelsen jeg pleide å ha før.

What can a girl do

Tiden står nesten dønn stille i disse dager. Spesielt når man er litt småsyk og har bygd hi under dynen. Solen titter så vidt frem og alt jeg klarer er å tenke på er helg. Helg – det kommer ikke til å bli like mye gøy fremover nå.

Økonomisk sett er jeg rakafant! Det blir ingen skoying og konsumering denne helgen. På veien hjem fra skolen gikk jeg forbi den fineste butikken i byen. Der stopper jeg opp og drømmer for meg selv.

– Hva om jeg kunne gått i de skoene? Hvorfor får ikke jeg den kåpen? For å ikke snakke om den mest fantastiske vesken, som noengang er laget. Den står der inne å gløder. Lukter gjør den og, men bare ekte!

Jeg våkner opp fra drømmen og virkeligheten er lyst opp foran meg. Du har ingen penger!!! Du er student!

Trygt hjemme i sofaen, begravd ned i et varmt teppe og etikk for journalister i fanget, sitter jeg og tenker at helsikken, nå hadde det smakt med taco..

Det er jo tross alt de små gledene i livet man må sette mest pris på.

Both hands tied behind my back with nothing

Jeg har lagt ut på en reise, men har ingen anelse om hvor.

Helgen min kunne ikke vært bedre. Den har blitt feiret både med familie og venner. De kjæreste i verden.

Pyntet i oktoberfestkostyme står jeg på badet og tenker på kvelden. Jeg kan allerede føle det på meg at det kommer til å bli en bra kveld – og det ble det så absolutt. Høykonsumering av alkohol og røverhistorier på altanen er noe jeg setter veldig stor pris på. Ikke minst når det er en hunk tilstede 🙂

Innerst inne vet jeg at jeg bør holde meg unna, for han er farlig sjarmerende. Dog har en jente også sine behov og endte dermed opp i bamsearmer nok en gang.

På morgenkvisten våkner jeg og ligger med masse tanker i hodet. Jeg ser bort i vinduskarmen og der ligger de. Øredobber, men de er ikke mine.. Jeg prøver å fnyse av meg selv, men det er ikke til å se bort i fra at jeg føler meg mye mindre spesiell nå. Det er ikke noe annet å gjøre enn å legge seg ned i armene å nyte hud mot hud.

Med et er helgen over og den har gått altfor fort. Mandagen venter og jeg er ytterst klar for den i grunn.