Den altoppslukende ensomheten stjeler tankene mine. 

Jeg er redd når jeg er alene og hver dag flykter jeg mer og mer fra tankene mine.

«Når skal du begynne å date igjen da?» spør venninner. Innvendig ler jeg. Som om jeg noensinne slipper noen inn i hjertet mitt igjen.

Det er tungt å innrømme dette, men det er sannheten. Jeg tror ikke lenger på kjærligheten. Jeg føler meg alene i verden. Som at ingen forstår meg. Er jeg en enstøing? Vil jeg noensinne møte en som…… ja en som det sier klaff med for alltid? Har jeg rett og slett blitt for kresen?

#fiftyshadesofconsuminglonelinessLoneliness

 

 

 

 

 

Enda et år er omme.

I 2014 opplevde jeg mange verdifulle ting – både positivt og negativt.

Jeg oppdaget at de grå hårene har kommet for å bli, men at det ikke er verre enn å bare farge de vekk. Jeg kvittet meg med vonde minner og personer som kun bidro til negative relasjoner og følelser. Jeg oppdaget hvor glad jeg er i jobben min, og at jeg har funnet en bransje hvor jeg ønsker å utvikle meg.

2014 var året hvor jeg oppdaget hvor sterke meninger jeg har om kjærligheten. Jeg innså hvor sær og gammeldags tankegang jeg har på det temaet. Hvor vanskelig det er å nå inn til meg. Hvor ufattelig svart/hvitt hodet mitt fungerer, og at jeg ønsker en dyp kjærlighet. En latterlig deilig og skjønn en. Jeg er usikker på om en slik kjærlighet finnes i dag, i vår tid.

Det koker vel egenltig ned til at jeg er livredd. Livredd for at min særhet og stahet skal forhindre meg i å finne en av de bra mannfolkene som finnes der ute.

Jeg vil benytte anledningen til å takke 2014 for alle de verdifulle tingene jeg lærte.

 

NEXT

mars 31, 2014

Jeg sitter med vinglasset i den ene hånden og et saftig jordbær i den andre og plaprer ivei med studievenninnene da det piper på tlf. Det er HAN. Jeg jafser i meg jordbæret idet jeg tenker «hva i all verden vil han nå?»

Han med det fine håret jeg møtte for et år siden. Han som har vært i sengen min utallige mange ganger etter det. Han som får det til å rikke på smilebåndet og forøvrig også i nedre etasje. Ja, sånn kort oppsummert.

På onsdag fikk jeg en åpenbaring. Jeg orket ikke situasjonen lenger og bestemte meg for at vi enten må bli bedre kjent eller droppe det vi holder på med. Jeg sendte en melding og inviterte han til meg i helgen. Forslo vi kunne lage mat og ha en helaften der vi blir bedre kjent. Senere samme kveld sitter jeg fullstendig ydmyket i sofaen og gjemmer ansiktet i puten. Jeg innser at han ikke har svart på sms-en. OK – jeg er ikke en naiv sjel, så jeg tar det til meg. Han finnes ikke interessert.

Da vi hadde en prat for noen uker tilbake fortalte han at han i bunn og grunn liker meg, men at han har forpliktelses-issuses pga tidliger forhold. Denne er et klassisk eksempel på «unnskyldninger» for at han faktisk egentlig ikke er så interessert. Og jeg sa det til han

«Slike ting blir bare detaljer hvis man møter en man virkelig liker.»

Nå er det slik at jeg en gang har blitt en voksen kvinne. Jeg har ikke tid til å drive og leke rundt og bruke flere år av tiden min på feil mann. Slik som jeg har gjort tidligere og litt for mange ganger!!!!

Jeg sier heller:

NEXT!

Jeg velger lykkeligheten

mars 22, 2014

Det klagende mennesket har kommet for å bli, men jeg nekter å være en av dem lenger.  I utgangspunktet har jeg vært en klager tidligere. Jeg har mast og plaget andre med ting jeg ikke liker med meg selv og min situasjon, mitt liv. Det har gått opp for meg de siste ukene at alt egentlig koker ned til valgene jeg som mennesket har tatt. Valgene våre avgjør hvordan man får det i livet. Er du misfornøyd med detaljer i livet ditt, gjør noe med det. Ta et valg. Har du personer i livet som kun tilføyer negativ energi, kvitt deg med dem! Jeg, som singel kvinne har all verdens tid til å dyrke meg selv som menneske. Det har bare ikke gått opp for meg før nå. Jeg vil ut av komfortsonen og oppleve nye høyder ved meg selv. «Shoot for the moon, even if you miss you’ll land among the stars» Jeg har kvittet meg med mange vonde minner de siste ukene. Selv om de til en viss grad sikkert alltid vil ligge i underbevissheten, så har jeg bearbeidet dem ferdig og aksptert at ting har blitt som de har blitt. Jeg var misfornøyd med livet mitt, så derfor gjorde jeg noe med det! Så – jeg velger lykkeligheten! My-happiness-quote

I dag må jeg lette litt på trykket fordi jeg holder på og eksplodere av denne reservasjonsrettdebatten. Noe mer diskriminerende for norske kvinner skal man lete lenge etter. 

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg angrer. Jeg angrer sterkt på det valget jeg gjorde da jeg huket av partiet Høyre, brettet arket og la det i valgurnen. Partiet frontet helt frem til oktober 2013 på sin hjemmeside at de er i mot reservasjonsrett. De mente da at en slik rett ville gå utover den svake part – nemlig pasienten. Dette er nå selvsagt slettet fra høyres nettside.

Det er virkelig helt krise at KRF med svimlende 5,6 % stemmer skal få makt i en så viktig sak. Det som er skremmende oppi dette er at KRFs største ønske er fjerning av abortloven, og dette er et steg i en veldig feil retning. 

Jeg siterer Bent Høies twittermelding i februar 2012:

«Er jobben din ikke forenlig med samvittigheten, så bytt jobb. Kampen mot abort må tas i det åpne rom, ikke på legekontoret.» 

Og ikke mindre selvmotsigende er statssekretær Julie Brodtkorps innlegg fra 16.02.2012:

«De leger som ikke gjør det de er lovpålagt å gjøre, de må slutte i jobben sin.»

Altså, som parti skifter man ikke ståsted i en så viktig sak på et år. Dette er et klassisk eksempel på politisk hestehandel. Det sier veldig mye om hvor lite regjeringen faktisk hører på samfunnet, kvinnene og pasientene. De velger heller å signere avtalen med KRF i bytte mot KRFs stemme i andre saker regjeringen setter høyere på agendaen.

Jada Høie; du kan bortforklare denne diskusjonen og si at det er til det beste for kvinnen, og at vi ikke forstår hva avtalen egentlig går ut på. Dette viser jo bare at dere tenker så lavt om den norske befolkningen. 78 % av det norske samfunnet ønsker ikke en slik ordning. Da 15.000 gikk i tog på Kvinnedagen med hovedfokus på «Nei til reservasjonsretten» Her bør det ringe noen bjeller hos regjeringen – og hvert fall hos Erna og Siv, som i utgangspunktet blir sett på som moderne kvinner.

Høyre kan se langt etter min stemme i 2017, så lenge de samarbeider med religionspartiet KRF. Religion og politikk skal ikke kombineres, er min mening! Det mest skuffende av alt er det faktum at samme år hvor vi får to kvinner som skal regjere landet, så tar de oss tilbake i tid.

Erna og Siv – dere burde skamme dere!

 

Jeg elsker at vi endelig har tatt farvel med 2013, dere!!!

Dette året har jeg følt mye press. Arbeidspresset har jeg taklet bra, og har utviklet meg så mye at jeg har fått ny jobb med mer ansvar og bedre lønn. På det personlige nivå har jeg neglisjert meg selv og følelsen innvendig er vel egentlig på bånn.

I mørket, under dynen venter ensomheten – og jeg verdsetter den hver natt, alene. 

alone

Jeg har lovet meg selv at jeg skal ta tak i det som plager meg, og kaste det tilbake til 2013, sammen med all den andre dritten jeg la igjen der.

Som ms.red sa «2014 skal bli vårt år» – og vet dere, det skal det faktisk.

goodbye laughing

 

Snakkes aldri, 2013!

 

Jeg flyter på skyer om dagen. Nye og spennende utfordringer står rett foran meg. Det er så nærme at jeg nesten kan strekke meg etter det.

flying-dress.gif

Så har jeg omsider takket ja til å gå på date med kjekkasen selv. Jeg stivner ved tanken, og vet plutselig ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Han vil ta en kaffe, jeg vil helst ta en flaske vin, men tar til takke med et glass også altså. 😉

Ellers har jeg vært på 2-gangsintervju i en veldig interessant jobb. Jeg vet de har vært i kontakt med referansene mine, og synes det er enormt spennende. Samtidig ble jeg informert om at det står mellom meg og fem andre, og derfor tør jeg ikke å tenke tanken på at det kan gå i boks. Da kan jeg heller bli positivt overrasket.

Så har jeg akseptert at livet ikke skal være rosenrødt hele tiden. Det går an å være nedfor og faktisk gjøre det beste ut av det. Jeg tror 2013 har vært det året jeg har lært mest om vennskap, kjærlighet og meg selv. Noe man ikke skal kimse av. Jeg tar det med meg videre på den uendelig reisen kalt livet.

 

Out and about

oktober 28, 2013

Jeg titter bare opp fra dypet og sier hei. 

Jeg holder pusten hver dag. Venter på at noe skal skje, som jeg innerst inne vet jeg må gjøre noe med selv. Men så tør jeg ikke. Også blir jeg distrahert av andre tanker. Jeg tenker for mye.

sitting in the window

 

Så kommer det et tilbud om et stevnemøte fra en person som er bra, men ikke interessant. Jeg orker ikke å late som. Kjemien må være der, og tiltrekkelsen er ikke-eksisterende. Venninne mener at jeg bør prøve, men helt ærlig så ser jeg ikke poenget med å date en person man i utgangspunktet ikke finner interessant.

Jeg er vanskelig, jeg vet det, men jeg mener at når det først klaffer, så klaffer det. Man skal ikke jobbe hardt for det, I BEGYNNELSEN.

Jeg har vansker med å komme inn i rutiner på kostholdsfronten, men tar en dag om gangen. Slike ting tar ofte tid. Men nå er jeg lei av trøstespisingen, selv om det har vært godt til tider også, så gagner det meg virkelig ikke. Både fysisk og mentalt.

Selv om det kanskje ikke virker slik i skrivende stund, så er jeg optimistisk til hva som ligger fremover. Jeg har bare lært at man kan ikke stole 100 prosent på noen, bortsett fra seg selv. Da tar man det med en klype salt og high fiver verden før du trakser videre til det neste på listen.

Onsdag er jobbintervju – der skal man prestere. 

 

Trying

oktober 12, 2013

Jeg prøver. Det er alt jeg kan gjøre. 

«Kjærlighet er ikke logisk» sier mr PT.

Så ligger jeg i armene hans og nyter hvert eneste sekund.

Image

Han forstår ikke hvor skadet jeg egentlig er av fortiden. Han forteller hvor lykkelig mr.O er med den nye kjæresten, og det lille hjertet har grodd, revner og åpner seg igjen. Mr.PT og jeg har et merkelig «vennskap». Men han er altfor glad i jenter til å engang vurdere noe mer. 

Jeg er flau over meg selv. Flau over hvor bitter jeg er pga fortiden.

Noen uker senere sitter fire lettkledde jenter i leiligheten vår. Vi skal på fest, og alle er på jakt. Bare få timer senere sitter jeg med et ølglass i den ene hånden og high fiver fyren ved siden av meg. Han er kjekk og har fine, grønne øyne. 

«Du er keen» sier frøken v. Og for første gang på veldig, veldig lenge smiler jeg på ekte grunnet en mann. Vi snakker med guttegjengen hele kvelden, og de blir med på nachspiel. Jeg lover meg selv at ingenting skal skje, men hallo, det er umulig i en slik situasjon. 

En hel natt med kos og deilige mannearmer rundt meg er ikke å forakte. 

Image

 

Stay tuned…….

Taste of bitterness

august 23, 2013

On the bottom of the sea – you find me

Du dro fra meg uten å gi beskjed. Jeg er sur og bitter. Mest av alt skuffet over min egen naivitet. Noen ganger tenker jeg at livet hadde vært så mye bedre hvis det fantes en pille som kunne slette de vonde minnene, og eliminere ut mennesker som ikke er lojale.

 

goodbye

Jeg prøver å glemme – dra videre – ikke kontakte og ikke svare, men det føles som et stort, svart hull inni meg når jeg ser deg – MED HENNE. Så står du der og puster meg i nakken. Jeg tar på meg et iskaldt ytre, men inni meg har det aldri brent verre i hjertet. Du vet at du ikke kan snakke til meg. Vet at jeg aldri vil tilgi deg. Så drar vi hver vår vei og vet begge at det er siste gang våre øyne møtes.

Jeg treffer andre, og de slukker tørsten midlertidig. Ingen er som deg, på godt og vondt.

 

Jeg trøster meg med at alt blir bedre med tiden, for kanskje det nettopp gjør det.